Nå har jeg blitt 30 år, og tenkte jeg skulle ta en fot i bakken og se tilbake på hva jeg har lært i 20-årene. Det viktigste er kanskje at jeg har endret meg enormt mye, 30 år Vebjørn er en helt annen person enn 20 år Vebjørn. Jeg lurer på hvordan 40 år Vebjørn kommer til å bli…
Her er mine viktigste læringspunkter fra 20-årene.
Jeg er verdifull, bare fordi jeg er et menneske
Vi er alle verdifulle, selv uten å ha gjort eller oppnådd noe som helst. «Du er fantastisk, bare fordi du er deg.» er et kompliment jeg liker veldig godt. Jeg prøver å bruke det oftere, men har enda en vei å gå. Det fine med det komplimentet er at det anerkjenner nettopp at bare det at du finnes er godt nok. Jeg tror mange av oss innerst inne ikke vet med oss selv at vi er gode nok. Alt for mange av oss føler at vi må oppnå ting i livet for å være verdifull. Det er jeg helt uenig i, og dette er en av tingene jeg jobber med hos psykologen min.
Følelser er alt
Jeg føler noe i hvert eneste våkne sekund, om det er positivt, negativt eller nøytralt, så er det noe. Vi vet at følelser finnes, men vi oppfører oss ofte som at de ikke finnes. Det burde vært et fag på skolen hvor vi lærte om følelser: hva følelser er og hvordan vi håndterer dem. Å identifisere mine følelser, sette ord på dem, håndtere dem og stå i dem, er noe av det som skiller Vebjørn i 20-årene mest fra Vebjørn i 30-årene.
Det finnes ingen mening med livet
Jeg definerer min egen mening med livet mitt. En klassisk feil er å tro at meningen med livet er å gjøre andre fornøyd, f.eks. ved å ha en fantastisk karriere. Men jeg kan selv definere om en fantastisk karriere er meningsfullt eller ikke. For meg er det ikke det.
Jeg må ingenting
At jeg må ingenting henger sammen med at det er vanskelig å overvurdere uviktigheten av nesten alt (innlegg kommer). Det er en veldig fin påminnelse når jeg blir stresset. Vi sier ofte til oss selv at vi må bare får gjort ferdig denne oppgaven i løpet av dagen. Men vi må jo ikke det… Vi kan alltid prioritere annerledes.
Meditasjon er viktig
Mental trening er like viktig som fysisk trening. Jeg er mer avslappet og lykkelig når jeg mediterer regelmessig. Det tror jeg gjelder alle mennesker, på samme måte som at alle mennesker har godt av fysisk aktivitet. «All» forskning på meditasjon konkluder med at meditasjon er en god ting, men allikevel er det mange som ikke mediterer. Hvis du ikke har gitt meditasjon en skikkelig sjanse, så håper jeg du vil gjøre det.
Konklusjon
Jeg konkluderer med at 20-årene har vært veldig gode, og at livet er en bra ting, selv om det ofte er vanskelig.
Av andre lærdommer som ikke helt fikk plass, kan jeg nevne innleggene om Du kan ikke hindre at følelser dukker opp, Stress er angst, Stress er frykt, Lev et balansert liv for å redusere risiko for sorg, og Har du god selvfølelse?
Hva har du lært det siste 10-året i livet ditt?
Har også tro på meditasjon, men har som de fleste ikke kommet skikkelig i gang. Hvordan gjør du det? Har du noen guide til oss noobs?
Godt spørsmål, Asbjørn.
Hvis du virkelig mener alvor anbefaler jeg at du betaler for og drar på et kurs. Det forplikter mye mer enn bok/app/online kurs.
Selv har jeg gått på dette: http://www.mbsr-oslo.no/
Og ACEM har jeg også drevet med http://acem.no/ . ACEM er ikke helt mindfulness, etter å prøvd mindfulness-meditasjon vil jeg heller anbefale det. Men ACEM (som bruker mantra/metodelyd) funker best for noen.
Du kan også google «mindfulness kurs».
Ellers kan jeg anbefale boken og appen 10% happier. Det er en fin bok om meditering skrevet av en som tidligere var arbeidsnarkoman. Appen inneholder et kurs.
En app jeg fremdeles bruker ganske ofte er Headspace. Den har et bra introkurs samt mange guidede meditasjoner og «fordypningskurs». Men du skal ha god viljestyrke og motivasjon bare ved å bruke app! Derfor anbefaler jeg et fysisk kurs.
Lykke til :)